buried deep in the heart of a forest
under crispy leaves,
damp moss
and black dirt
there lies a heart
beating, blood red
It's veins seeps into the roots of the trees
making them sway to an unexisting gust
making their bark pop, and sheeding their seeds
onto the ground that eats it up
and feeds it
the heart that pounds
the very core of the nature that is
existing, simply, untamely existing
søndag 13. juni 2010
onsdag 9. juni 2010
Sta
Frykten tar over
Og jeg kan ikke rikkes
Dog noen forsikrer og lover
Trygghet, og alt mer til
Men å stole på noe ukjent
Å ta det første skritt
Er hardere enn den skuffelsen
Jeg tar for gitt
Vis vei med brødsmuler
Eller med gullkorn
Lokk meg med eksotiske dyr og fugler
Eller et grønnere gress
Gå over til makt
Hal og dra
Kanskje du først
Oppnår noe da
For frivillig går jeg ikke
Dumt, jeg innser det selv
For frykten vil ei rikke
Jeg står her fra morgen til kveld
Og jeg kan ikke rikkes
Dog noen forsikrer og lover
Trygghet, og alt mer til
Men å stole på noe ukjent
Å ta det første skritt
Er hardere enn den skuffelsen
Jeg tar for gitt
Vis vei med brødsmuler
Eller med gullkorn
Lokk meg med eksotiske dyr og fugler
Eller et grønnere gress
Gå over til makt
Hal og dra
Kanskje du først
Oppnår noe da
For frivillig går jeg ikke
Dumt, jeg innser det selv
For frykten vil ei rikke
Jeg står her fra morgen til kveld
mandag 7. juni 2010
love the sound of you walking away
"Det finnes ingen ny sjanse for en kjærlighet du kan så lett gi opp,"
Hun sa det i det han steg opp
Som hun lengtet etter å berøre hans kropp
Men hodet hennes satte stopp
Han hadde ikke forventet stort
Men et håp hadde grodd i hans hjerte
Om han innså hva han hadde gjort
Ville han kanskje forstå hennes smerte
Et slag i magen
Et blått øye, bankende
Hadde vært bedre enn den dagen
Avskjeden kom vankende
Hun strakk fingre etter fliken av ruteskjorte
Et kort glimps av glemsel
Trakk seg tilbake før hun skjønte hun hadde gjort det
De vonde minnene lekte gjemsel
Det går ikke å leve to, når en gir og den andre tar
På tide å snu og gå motsatt vei
Legg bak deg det som var
Det er for det beste, tro du meg
Hun sa det i det han steg opp
Som hun lengtet etter å berøre hans kropp
Men hodet hennes satte stopp
Han hadde ikke forventet stort
Men et håp hadde grodd i hans hjerte
Om han innså hva han hadde gjort
Ville han kanskje forstå hennes smerte
Et slag i magen
Et blått øye, bankende
Hadde vært bedre enn den dagen
Avskjeden kom vankende
Hun strakk fingre etter fliken av ruteskjorte
Et kort glimps av glemsel
Trakk seg tilbake før hun skjønte hun hadde gjort det
De vonde minnene lekte gjemsel
Det går ikke å leve to, når en gir og den andre tar
På tide å snu og gå motsatt vei
Legg bak deg det som var
Det er for det beste, tro du meg
Abonner på:
Innlegg (Atom)