sirenekall

Jeg satt oppe og ventet på deg
Tenkte på deg,

Lys våken i den svarte natten,

Mens du lukket igjen utgangsdøra

Og gikk ut i det kalde været

Kun i nattøy og tynne bomullsokker

De som egentlig skulle være hvite

Men nå er grå

Selv om den kalde, gjørmete bakken
Skitnet til bena dine
Og sendte frysninger opp ryggen din
Fortsatte du videre

Du gikk dypere og dypere inn i sivet

Som skjulte myren du vasset inn i

Og sank
Og forsvant
Og sank

Og forsvant

Så jeg ikke kunne se deg fra soveromsvinduet mer

Du druknet i det høye gresset

I sivet som skjulte de dype myrene

Der store riddere og sendebud

Har vasset før

Og blitt lurt
Som deg

Men i en søken

Etter mening

Eller på oppdrag

Av ære

Men du hadde ingen slik mening



Så hvorfor gjorde du det?