lukket dør

Dørstokken min er svertet av regnet

Det er kommet en flekk i treet

Det eneste igjen, det eneste tegnet

Etter skuren som slo mot døren



Det pisket hensynsløst mot mitt vinduglass

Slet og prellet av malingen på ytterveggen

Jeg kunne ikke sove med trommingens bass

Som ljomet i kriker og rom



Mange romantiserer regn som en hendelse vakker

Men la meg si deg, når det først renner over ditt hus

En får ei kjenne frisk luft, dog du kjenner kvalen lakker

Du blir fanget i et skall av glassaktig væske




Da regnet var over

Varte det lenge før jeg kunne se ut igjen

Ikke før nytt solskinn trengte gjennom

og aldri mer regn var dens lover



Jeg åpnet døren for å slippe solen inn

Og det første jeg så var regnflekken

Svidd i treverket i protest mot solens stråler

Sterke nok til å gjøre meg blind



Nå har solen skint i flere dager

Kjempet kamper mot treets fuktige merke

Helt urettferdig,slik den mine gjester jager

Ingen tør banke på, og jeg kan ei gå ut


Ikke uten at den er det første jeg ser.