Du sier at noe må forandres
At du er ikke den som må klandres.
For du har alltid fulgt de rette veier,
Men det vises å være mer enn du greier.
Vel, spillet har alltid vært det.
Du glemmer hodet og gir bort hjertet.
Men tenk ei at hjertet "ikke ble mottatt".
Nei, tenk heller motsatt!
Heldigvis ble det ikke stjålet og tatt i gale hender
Av en du egentlig ikke kjenner
Så du fikk det i retur,
Men ei la sorgen bli en mur.
Gå heller ut av ruiner som ny og fri.
La bekymring og anger bare gli.
For det er ingen grunn å klandre
Det som ingen kan forandre.
....Legg heller skylden på den andre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar