tirsdag 13. april 2010

Likbart

Det følgende er en liste over ordlyder jeg liker. Jeg driter i ordenes betydning, om de er korrekte, eller hva enn man skulle forbinde med dem. Det er bare noe med måten de sies, hvordan de kjennes på leppene. Og da beveger listen seg hinsides det norske språk så klart, ettersom jeg er ungdom og ikke klarer å holde styr på Norges språkarv (men du finner noe nynorsk der, faktisk).
Forståelig om det er vanskelig å lese et ord helt objektivt, men bare prøv å les disse og smak på dem. Nam, nam.


* Sokkelesten

* Kvekk

* Mousse

* Laksefilét

* Taschenkrebs

* Bosnia

* Chocolat

* Dachshund

* Drikkeproblem

* Sachenhausen

* Anlet

* Croissant

* Cunt

* Sorbet

* Rock your socks off

* Filét mignon

* Akselen hans

* Sitronkem

* Aura

* Tsjekkoslovakia

* Clutch



mandag 12. april 2010

lukket dør

Dørstokken min er svertet av regnet

Det er kommet en flekk i treet

Det eneste igjen, det eneste tegnet

Etter skuren som slo mot døren



Det pisket hensynsløst mot mitt vinduglass

Slet og prellet av malingen på ytterveggen

Jeg kunne ikke sove med trommingens bass

Som ljomet i kriker og rom



Mange romantiserer regn som en hendelse vakker

Men la meg si deg, når det først renner over ditt hus

En får ei kjenne frisk luft, dog du kjenner kvalen lakker

Du blir fanget i et skall av glassaktig væske




Da regnet var over

Varte det lenge før jeg kunne se ut igjen

Ikke før nytt solskinn trengte gjennom

og aldri mer regn var dens lover



Jeg åpnet døren for å slippe solen inn

Og det første jeg så var regnflekken

Svidd i treverket i protest mot solens stråler

Sterke nok til å gjøre meg blind



Nå har solen skint i flere dager

Kjempet kamper mot treets fuktige merke

Helt urettferdig,slik den mine gjester jager

Ingen tør banke på, og jeg kan ei gå ut


Ikke uten at den er det første jeg ser.

søndag 4. april 2010

Vår for ørene.

Nå som påskeferien praktisk talt er over erklærer jeg herved at det er VÅÅÅÅR (mens jeg elegant ignorerer snøhaugen utenfor vinduet mitt og gradestokken som skinner rødt i bånn. Hysj på dere!)! Og hva bedre å markere denne lidenskapelige tiden med enn med en av verdens beste oppfinnelser; musikk!

Jeg har spesielt utvalgte sanger for denne perioden. De innhyller og fremhever tiden perfekt! På vei hjem fra hytta jeg har tilbrunget siste delen av påsken i, utforsket jeg mp3-spilleren min etter passende musikk til å sette ekstra farge på tankene mine. Jeg har funnet et naturlig utvalg som jeg nå vil presentere for deg, min sjeldne leser!

Den første sangen handler om et forhold som rett, slett og plent ikke fungerte. Og det føler jeg passer bra for meg og vinteren. Du var rett og slett for kald og mørk for meg. Buh-bye! (nå kan du godt smelte til denne sangen. Det er Mews Saliva. Få med deg teksten her)



Sånn, nå som vi har det kalde gufset bak oss kan vi bevege oss fram mot lysere tider! Nyutsprungne blader, krokuser, lettere klær og friske dufter i luften. Da synes jeg denne, All I want is you av Barry Louis Polisar, er veldig passende. Med lett melodi og bruk av instrumenter, og en skikkelig fin-fin tekst. Den er også brukt som soundtrack til Juno, som jeg har igjen å se. Jeg har blitt advart om at man får lyst til å bli tenåringsmor selv, og jeg vet ikke om jeg tør påvirke hjernen min i den retningen...
Nevertheless, sangen alene er ren og kjær vårfølelse!




Og nå en sang jeg har hørt på i hele vinter og drømt om sommeren til. Ah. Månedene flyr forbi så fort det blir godt å være ute og tiden lar seg passere fort.
Men ja, jeg elsker denne. Den har forflyttet fantasien min fra en kald bussholdeplass i februar til en varm julimorgen med flommende lys og varme briser. Det kan ha noe med måten Nick Cave skriver sangene sine på. De er som små romaner han har forkortet og tilført lydspor. Om du ikke har hørt albumet Abattoir Blues foreslår jeg at du sjekker den ut.
Jeg leste sangtekstene før jeg rakk å høre på selve sangene, for så fort jeg hadde lest ett ord satt jeg fast og klarte ikke slutte. Det er ikke rart den australieren også er en forfatter (den siste boken, The Death of Bunny Monroe, skal ha vært rimelig deprimerende i følge mine kilder, som alltid er pålitelige så klart).
Så la deg bli oppslukt i blandingen av forelskelse og naturskapninger! (Videoen er tekstet med sangteksten, så det er flott! Legg merke til kaninene som bryter seg inn for å digge til musikken mens de spiller)


Til sist vil jeg presentere en sang jeg ble tipset om av en fyr som nylig har gjenopplivet bloggeren i seg. Jeg føler på meg at han har en del andre gode musikktips, og de kan du jo sjekke ut i samme slengen, her! (Kall det en "gjentjeneste" for den fine koblingen han gjorde til meg i noen av hans første innlegg på denne nye bloggen. Takk for den du!)
Den passet meg veldig bra da jeg ferierte i det snødekte fjellet i påsken. Det var mørkt, kaldt, masse snø og rå vinternatur. Skikkelig norsk fjellopplevelse. Det er noe med den fiolinen som ga meg gammeldagse assosiasjoner som sto veldig bra til tømmerhytta jeg hadde tilhold i. Likte det veldig godt. Karen Dalton var dessverre ikke fullt så kjent i sin tid som de musikerne hun har vært inspirasjon for (deriblandt Bob Dylan). Sangen heter Katie Cruel, og sangteksten finner du her.