fredag 27. februar 2009

Og suksessen fortsetter!

Det du nå skal få se er en delikat blanding av den moderne internetthumor og den klassiske humor som vi liker det.
Øynene dine skal til å få en bit av nåtidens fineste, mest sofistikerte spinn av skarphet og vittighet.
Mine damer og herrer, jeg presenterer en oppfølger;

"The dramatic Squirrel - Knights of Ni!"


tirsdag 24. februar 2009

SUUUSPIIICIOOUS

Her om dagen merket jeg at jeg hadde fått nye kommentarer på noen eldre innlegg.
Mitt naive hjerte fløy i taket da jeg så det var folk jeg faktisk ikke hadde mast på på bloggene deres for at de skulle komme og kommentere meg. Bloggere likte bloggen min. MIN! Fullstendig fremmede var de faktisk... Jeg burde visst det var for godt til å være sant, for da jeg så hva de hadde kommentert var det bare masse linker. "Jaha?" tenkte jeg. "Kanskje de har funnet ting de mener passer til det jeg har skrevet? :D:D:D"
Så med en klump i halsen klikket jeg meg inn på en av disse linkene, og til min store forrvirrelse var alle linkene til den samme greia (selvom de het forskjellige ting), som så slik ut(*et lite utrdag*):

"Frog law" to deal with sales, as customers refused to withdraw urine in the frog's eyelids, to grin and bear it, listen to the customer-facing eyes, no need to panic. The selling in Japan later won the Nissan car sales crown throne for 16 years. He is the Austrian city of good governance.



Det var rundt dette punket at jeg skjønte at... jeg har blitt spamma.. !

mandag 16. februar 2009

Time will fly.

Hva bedre å gjøre en mandagsmorgen enn å lage en film på sengen, og så bruke resten av dagen på å redigere den og dasse rundt i pysjamas? (oh yes, det søte taperlivet) Ferie er til for å ha det gøy! .. med seg selv! Okei! Det der ble rart.
Jeg vet ikke hva annet å gjøre enn å kalle denne filmen "abstrakt", til tross for at jeg hater folk som skal bevise seg selv som dype og kunsteriske utfor viddene av jostedalsbreen. Jeg hadde insomnia i tankene da jeg lagde den. Du kan tolke og kalle den for det du føler passer. Riktig. Jeg brukte f-ordet. Nå, unnskyld meg; jeg skal gå ut og male alle fargene i vinden, gå kledd i afrikanske sjal som jeg kjøpte på et loppemarked og farge håret rødt og grønt.
P.S: god idé å skrolle ned og skru av spillelisten før du ser på denne.
Musikk: Lykke Li - "Time flies".
X-en på midten er der fordi jeg leker med en demo-pakke bare.
Meg+penger+internett = dårlig combo, så jeg holder meg til å bare bruke det der foreløbig (ja, jeg sier også lebestift).
Kanskje jeg en vakker dag klarer å overbevise meg selv om at det går helt fint å sende penger over det usikrede nettet hvor virus, svindlere og seksualforbrytere kan spore deg ned før du vet ordet av det. Kanskje én vakker dag.
Når griser flyr.

torsdag 5. februar 2009

Unnskyldninger, unnskyldninger

Okei, det er en grunn til at det tar dager, i blandt uker til og med (noe som resulterer i et halvt århundre i bloggerverden), før jeg får oppdatert med nye innlegg her. Du føler deg kanskje litt tom, og muligens har du dødd litt innvendig hver gang du håpefullt har surfa deg inn hit og kommet frem til det samme gamle innlegget. Vel, nå skal du få se hva jeg har jobbet med!:
1) Først og fremst har vi hovedproduksjon. Hele dramaklassen min har satt opp "As you like it" (eller "Som dere vil ha det", men vi ville ha dét med engelsk tittel) av Shakespeare. Alle har visse ansvarsområder, og selvfølgelig en rolle eller to i stykket. Selv spiller jeg Jacques, den melankolske, lett feminine (Jeg er en jente som spiller mann. Kan jeg noe for at rollen min automatisk blir litt jentete?) hoffmannen som sliter med å innse hvor patetisk han er. Han gjør alle mulige triks for å imponere kompisene sine i hoffet med det ene og det andre uttrykket. Det eneste vettuge han sier er vel "all verden er en scene"-monologen. Jeg har også vært produksjonsleder og pr-sjef for sakene, så derfor lagde jeg plakaten for stykket! Tædæææ! 2) Jeg begynte med denne før hovedproduksjon, og det var egentlig meningen å poste dette her litt tidligere, men, men. Her er det:Jeg hadde tenkt til å kalle det "Ghosts play cricket, too, y'know", fordi jeg syntes hagen minnet meg litt om hagepartyet hjertedronningen har i "Alice i Eventyrland", og folka i bildet var spøkelser etter giljotinerte hoffgjester hos dronningen. Men så ombestemte jeg meg, fordi jeg ikke fikk flamingocricketklubber til å passe helt inn. Så for nå er det mer eller mindre tittelløs.