Perfekt dag

Det skal ikke så mye til for å glede en jente (ja, faktisk). Vi trenger bare et par materielle goder, og så er morgenens velvære bænkers.
Her er det som skal til for meg;

1. Nytt sengetøy. Følelsen av å ligge i en crisp, men samtidig akkurat passe myk himmel. Hirr...

2. En ny, selvkjøpt hårbørste. Ekstra stolthet over å bruke en hårbørste du plukket ut selv, som kanskje kostet litt ekstra fordi den rett og slett er god. Og av tre...Dobbel-hirr...

3. Tid til å ta en kopp med (sett inn varm drikke her) til frokost :D

4. Tid til å høre på CD istedet for hva enn crap som spilles på radioen. Dette er sjeldent at jeg rekker, men når jeg gjør det er jeg garantert en bra start for ørene også

5. Tid til å gå i en passe, behagelig avsats (<- direkte oversatt fra det engelske ordet for det jeg egentlig tenker på; "pace", som i "pick up the pace", på Tritrans. Jeg stoler ikke helt på at det var riktig, så jeg skriver heller;) en passe, behagelig rytme.

6. Tid til å lage speilegg til frokost. Det mest sjeldne av det sjeldne tilfellet hvor jeg faktisk rekker det! :O

...Du legger kanskje merke til at mye kommer ann på tid her. Men det er sånn det er, hvert eneste minutt, ja, kanskje jeg skal bryte det ned til hvert sekund, er av ekstrem nytte om morgenen!

Uansett. Det er altså så langt materielle goder kan ta deg; en noe suksessfull morgen der man ender opp med å ikke få lyst til å knivstikke folk med øynene når man ankommer skolen. Men det var ikke dette som gjorde denne mandagsmorgenen en av de bedre jeg har hatt på lenge.

Forsinket tog

Han stilte seg rett foran meg og kastet litt på hodet, som om han gjorde seg klar for en forestilling. Jeg var den ufrivillige tilskueren, og han var hovedrollen i en cheesy Oslofilm. Han dro opp en sigarettpakke fra baklommen, og min hånd gled automatisk opp og dekket for munn og nese. Jeg hadde fått nok av min ufrivillige røyking etter å ha tilbringet tre timer på et utested med den kjederøykende delen av mine bekjente. Jeg merket at dette skapte en viss reaksjon hos mannen. Han skulte skjevt ned på meg mens han huffet og puffet kraftigere. Han tok ikke hintet, men sirkulerte i stedet diskrét rundt meg, og hyllet meg inn i den kvalme røykskyen. Takk skal du ha.
Jeg stirret rett fremfor meg og betraktet kommende togpassasjerer som skulle innover mot Oslo. Heldiggrisene som fikk sitte der og vente for seg selv. Det kom ingen høy mann i svart og røyket dem ned der borte. Sistnevnte hadde nå stelt seg ved siden av benken min. - Går det bra? Jeg rykket til. Faen. Der kom det jeg hadde håpet minst på. Konversasjon. -Hm?
- Går det bra? Du måkke kaste opp vel? - Uh.. Han var hvertfall to tiår eldre enn meg. Uflidd. Linjer som spredte seg over ansiktet hans som ga ekstra karakter og et tynt lag med skjegg som dekket halve ansiktet. -Nei, nei. Jeg bare øh... Tenker. Hvordan få fulle tredve-på-grensen-av-førti-somethings til å fordufte? - Å, det må du ikke. Det er ikke bra å tenke for mye. Tydeligvis ikke. Hadde jeg kunnet koble ut hjernen ved egen fri vilje, hadde jeg kanskje sluppet å holde ut den uønskede samtalen som holdt på å utforme seg i hodet hans. Jeg prøvde å gi et høflig, erkjennende uttrykk, som ble mer påtvunget enn det som var meningen. Jeg merket munnen min krøllet og vred seg, men til slutt klarte jeg overmanne den og vende den i et slags skjevt smil. - Nehei? - Ja, du så så lei deg ut. Han forsto tydeligvis ikke forskjellen på hverken kvalme, ulykkelighet eller ukomfortabelhet. Det eneste jeg hadde prøvd på var å lage et filter av den svarte cardiganen min mellom munnen min, og den grå skyen som kontinuerlig sev ut av munnen hans sammen med disse feilaktige observasjonene han hadde gjort om meg. - For du må ikke tenke så mye. Da kan du bli helt sånn... Hvis du tenker mer enn du lever, da.. da. Ja.
Jeg kunne tenke meg frem til konklusjonen han ikke klarte å formulere. Han hadde jo et poeng.
Jeg nikket, brukte ikke ord, for å bekrefte at jeg forsto til tross for hans mangel på ord.- Så hvor har du vært hen a?- Jeg så Bare Egil på Musikkflekken. - Nei! Det gjorde jeg og! - Mhm. Han var skikkelig morsom - Ja, han er flink. Og ikke bare som.. som entertæiner, liksom. Han kan jo..
- ..?
- Eugh. Han kan spille. Han. Også de han spiller med.Det bandet. De er flinke til å...
Han begynte å mime en misformet luftgitar. Jeg bekreftet, for det var jeg jo enig i. Det ble stille, og jeg søkte på ny tilflukt til den motsatte plattformen der diverse frie, fulle ungdom satt og ventet på Oslo S/Lillestrøm. Min fuktige, ølstenkede aldersgruppe. Han enset ikke at jeg hadde hoppet over togsporene til den andre siden med blikket, og avbrøt tankestrømmen min med å stille meg enda et spørsmål. - Skal du reise langt?
- Ja.
Vel, egentlig ikke, men jeg tenkte ikke videre over hva han spurte om enn at jeg bare ville besvare og få samtalen så kort som mulig ved å være kortfattet.
Han ville vite hvor jeg skulle. Det ble en liten stopp. Hjernen min lette i bakhodet og fant frem mine vanlige, kjappe løgness. Jeg ville ikke at denne mannen skulle få vite hvor jeg hadde tenkt til å gå av for å komme meg hjem. Dette av samme årsaker som hvorfor man ikke hopper inn i fremmedes biler fordi de tilbyr deg seigmenn. - Asker. - Asker?! Det er ikke noe langt!
Nei, det var vel ikke det. Dobbel-faen. - Når man tenker lange togreiser, da er det... til Bergen eller Moss! Eller! Om du tar toget til Fauske! Åh! Eller om du sitter på toget til Fauske, og så forsover du deg på toget. Og så våkner du i Bergen! Da blir togturen enda lengre! Hah.. Haha.
Jeg lo i hodet. Jeg hadde aldri hørt om Fauske engang. Nå fikk han litt mer fart på seg. Han tok nonchalant og satte seg ned ved siden av meg. Han hadde stått så utrolig lenge, sa han. Under konserten. Husket jeg rett hadde det vært fullt av stoler og bord i lokalene, men det gjorde ingenting. Det eneste som plaget meg nå var at han skulle sitte så nærme. Personlige sirkler er en fin ting. Jeg setter veldig pris på dem, og mener folk skulle kjempe litt mer for sine personlige ringers eksistens ved å respektere andres også. Han var tydeligvis ikke en forkjemper. Han forklarte meg hvor han bodde. Jeg spurte hvor han skulle gå av. Til min usannsynlige overraskelse skulle han gå av på min egentlige togstasjon. Den jeg hadde planer om å plutselig snike av på før toget nærmet seg Asker, for så å etterlate mannen fortumlet på toget. Men nå måtte jeg på en eller annen måte vri om historien til at jeg skulle av på den stasjonen i stedet for Asker. Han fortsatte å legge ut om hvor langt han måtte gå, og at han egentlig bare ville hjem og sove. Der stemte jeg med i klagekoret. Det hadde vært en lang dag som hadde startet i tre-tiden i et annet hus enn mitt eget. Jeg trengte å komme meg hjem i trygge rom. Han forklarte at han bodde nedenfor en barneskole. Jeg lurte på om jeg skulle fortelle at jeg gikk på den skolen for bare noen år siden. Men jeg tror ikke det hadde gjort noen forskjell. Plutselig fikk han et slags rykk i hele kroppen. - Åh! Skal jeg fortelle deg noe!
Jeg rakk ikke svare før han lente seg mot meg og lukten av tobakk, øl og en sterk cologne ble forsterket. - En gang... Han pustet tungt inn i øret mitt. Han introduserte det som om han skulle til å avsløre hvor han hadde gjemt en stor skatt på en øy i Karibien. - En gang var jeg i Oslo midt på natta.
Jeg stanset. Han var stille, og lente seg så tilbake. - Å..?
Han summet seg igjen. Det var mer. Han lente seg forover mot meg igjen, og denne gangen pustet han enda tyngre, og sniffet meg inn som om jeg var hvitt pulver. - HELT EDRU!
Wow. Det hadde jeg faktisk vanskeligheter for å tro.

Jeg skulle ønske jeg kunne sitte i en vinduskarm

Hun sitter i vinduskarmen

Ser ikke ut. Ikke inn heller.

Månen er på visitt

Han lyser gjennom uroen hennes

Den er satt sammen av skår fra flasker hun har tømt for lenge siden.

Besøket lyser i et fargespekter

Av alle regnbuens farger

Hun trenger ikke se inn på soverommet

For å vite hvordan det ser ut i lysbadet

Og hun trenger ikke se ut på den hvite gaten.

Hun vet akkurat hvor sporene er svertet inn på det hvite

I asfaltgrått.

Vet veien, den nylig trådte stien.

Hun ser verken til høyre eller venstre

Men blikket unnslipper ikke bildene for det.

Til tross for alle gangene hun blunker for seg

Gjør dem bare tåkete i starten, men så klarner de alltid for henne

Bare på trass

De vil ikke forsvinne uansett hvor mye hun strever

Med å holde hodet vendt den trygge veien.

Som de fleste sikkert kan kjenne på kroppen, er vi langt inne i den kalde sesongen. Nå følges det opp med i hvert fall tre måneder med lange kvelder, ullsokker, stilongs,utmattelse og elendighet.
For noen teite forfedre jeg har som gadd å bosette seg i dette landet...
Hva om Norge hadde ligget mere sør, og hatt noe så eksotisk som ananas til nasjonalfrukt (til tross for det at jeg hater ananas, men det hadde jeg ikke brydd med om, fordi jeg hadde vært alt for opptatt med å varme meg i solen og spise sånn skikkelig god is)!

P.S. Det originale bildet ble tatt i August...

Uten tittel 3

Hvor viktig er det du sier
i forhold til det du gjør?
Jeg finner det interessant
når øynene mine blør

Og alt står på nåler
I det øyeblikket det stanser
Og vi bruker sanser
For å finne neste ord

Men ordet kommer ikke alltid ut gjennom munnen
Det renner ut seigt og rødt
Ned kinnet mitt og treffer gulvet med et stille klask
Og øyeblikket er langt fra dødt

You crack me up!

Heeeeeey jeg er tilbake i photoshop-loking!

Og denne gangen er det vennene mine som er ofrene.
Bestemte meg for å blogge akkurat denne, fordi jenta er en blogger selv!
En ganske kjent en faktisk. I bloggerverden i hvert fall (til og med såpass at hun er heldig nok til å bli nevnt i en hat-liste! Et livsmål det alene, spør du meg.)
Du kjenner bloggen hennes som "Gi et lite vink", mens jeg kjenner henne som Maren.
Enjoy!

Forresten er originalbildet, uten sprekkene og det rare smilet, altså, tatt av en annen søt blogger, og venn! Nemlig Emilie.

Jeg aner ikke..

Grå hvelving flyter over hodet
Dypvannstrykk presser utenpå kroppen.
Drar deg nedover.
Dempet.

Hånden stryker
Benet presses fremover
Et skritt av gangen
Gjennom massen
Av klar gele.
Flytende væske som fyller lungene,
Strømmer ut igjen som en fiskestim
Ut av et hvalgap
De er frie,
Men livløse
Og flyter opp mot overflaten
Til de ligger i vannkanten.

De vil over tid oppløses
Og bli en del av himmelvelvingen
Som dekker over oss

Falne djevler.

Et litt mer sympatisk blikk på de "ondeste onde", og et litt skulende blikk på de ansatte i den kollektive trafikken ++.

Jeg kom til å tenke på dette etter å ha sett tilbake på et par ubehagelige hendelser med folk som jobber i tertiærnæringen (samfunnsfag yo!). Hva var det som egentlig skjedde nå? Hva er bakgrunnshistorien for at denne personen oppfører seg som om jeg akkurat har kjørt over katten deres og sprader rundt med den på hodet?
Da snakker jeg om spesifikke bussjåfører, butikkansatte, og billettkonduktører på toget som bare har ett formål; å gjøre oppholdet ditt i buss-/tog-/butikkland tråkit.

Teori 1.:
Denne morgenen innså de akkurat at de har blitt 49 1/2, og jobber som personlig sjåfør for de samme dustete tenåringene, og hun der hurpete gamle dama hver morgen fra kl 06.58 til 19.13. For ikke å snakke om de suksessfulle menneskene som tar bussen til og fra jobben for å være litt miljøvennlige og kjøre kollektiv trafikk, til sine suksessfulle jobber. Kanskje mr. / mrs. Sjåfør innser at de drittungene han/hun må droppe av til ungdomskolen har hele livet foran seg til å ende opp som hva som helst annet enn en bussjåfør. Så det er derfor the Busdriverman/-woman er bombesikker på at siden flexuskortet ditt ikke piper på kontrollen med en gang er det du som prøver å snike deg på bussen. Bitre, mannevonde tanker... OooOOOoh

Teori 2.:
Har du noen gang lurt på hva som skjedde med de onde skurkene fra Disneyfilmene? De som ikke ble drept, altså, men bare "beseiret", og som endte opp med en skjebne kanskje værre enn døden? Hva om de ble stående og se prinsessen ride ut i solgangen på den hvite hesten med prinsen sin mot det store "Og de levde lykkelige alle sine dager"-skiltet til de nesten trynte, og bare tenke "Å, crap... Hva gjør jeg nå?"
Forestill deg alle de millioner av spørsmål som dukker opp i hodene deres. Den onde planen om å ta over kongeriket og leve som den vakreste, mektigste, ondeste skapning i verden feilet totalt, og nå vet de ikke hva de skal ta seg til. De var jo så sikre på at det ville gå.
Og når onde planer om å bli verdenshersker (e.l.) går i vasken, og man sitter i en liten knipe fordi en akkurat ble "beseiret av det gode", altså blitt banket opp noe heftig og da er i stor trang til å komme seg til et sykehus, blitt fratatt alt gullet en hadde, og ikke minst blitt sparket rett ut av det onde tårnet sitt hvor man hadde alle magiredskapene, biter man i det sure (uforgiftede) eplet.

Det eneste denne personen har lært seg er å være en slu, ond nemesis, så utdanningen passer seg ikke så bra inn i dagens yrker (med mindre du legger til litt skumlesing av Norges Lover. Da passer de rett inn til å bli advokat), så hvor ender de opp?

Jo, bak kassa på Rimi. Akkurat, du skjønner hvor jeg vil hen? Det er derfor du gikk irritert av bussen i dag morges etter å ha kranglet med bussjåføren om at hun "uheldigvis" kjørte forbi stoppen din til tross for at du hadde trykket på den røde knappen og var halvveis ute av setet da den nærmet seg, og så kunne hun umulig stoppe opp og slippe deg av før neste stasjon. Det var den ruinerte Cruella DeVil som etter at hun slapp ut av fengselet ble forkastet i moteverdenen, og ble redusert til bussjåfør uten en flik av en pelsdott på seg.
Eller den sure mannen bak disken som brukte ekstra lang tid med å se på legitimasjonen din om det var gyldig og ekte til at du kunne få kjøpt deg en øl (på 18-årsdagen din...). Det var Jafar som var bundet til å være en dum ånd i en lampe, og for å betale seg fri fra flasken, ble dømt til å drive varetellinger og moppe gulvet i enden av dagen.


- Aaah, jessda. Alt ordner
seg for de onde.








Tre måneder senere på et Apotek i Drøbak.

- Var det fotkrem du sa?
*kremt, kremt* Tar frem mikrofon*
DET VAR FOTKREM JA?? DET FINNER DU I RAD SJU, DET. HEI, ANDERS! KAN DU HJELPE DENNE KUNDEN MED Å FINNE RAD SJU? SEKSJON FOR FOTSOPP OG LIGNENDE??? JA, FOTSOPP! NOEN HAR VEL GLEMT Å VASKE FØTTENE SINE ORDENTLIG. *vekk fra mikrofon* Bare følg etter han som står der, så kommer du rett til rad sju. Bare si ifra om du trenger mere hjelp, og ikke vær redd for å spørre om helsetips og råd. Ha en god dag, og kom igjen. Lykke til med føttene ;)





- Den masken kler du, Kristoffer.
Nei, jeg sa en "double-macchiato, to go"!








Noen år senere...

- Nei, jeg kjører deg ikke helt frem til skolen! Dette er en felles buss!! Åh! Månedskortet ditt har gått ut!!
- Nei, det står 25, ikke 8, jeg kjøpte det--
- DU MÅ KJØPE ET NYTT ET!!!
*lyden av en en bussdør som klapper sammen*

Bittery Better

If you want to look around
You'll find me in a corner
Sucking on a lemon

I've never seen a more bitter sight
I've never felt so yellow
Like now.

Og suksessen fortsetter!

Det du nå skal få se er en delikat blanding av den moderne internetthumor og den klassiske humor som vi liker det.
Øynene dine skal til å få en bit av nåtidens fineste, mest sofistikerte spinn av skarphet og vittighet.
Mine damer og herrer, jeg presenterer en oppfølger;

"The dramatic Squirrel - Knights of Ni!"

SUUUSPIIICIOOUS

Her om dagen merket jeg at jeg hadde fått nye kommentarer på noen eldre innlegg.
Mitt naive hjerte fløy i taket da jeg så det var folk jeg faktisk ikke hadde mast på på bloggene deres for at de skulle komme og kommentere meg. Bloggere likte bloggen min. MIN! Fullstendig fremmede var de faktisk... Jeg burde visst det var for godt til å være sant, for da jeg så hva de hadde kommentert var det bare masse linker. "Jaha?" tenkte jeg. "Kanskje de har funnet ting de mener passer til det jeg har skrevet? :D:D:D"
Så med en klump i halsen klikket jeg meg inn på en av disse linkene, og til min store forrvirrelse var alle linkene til den samme greia (selvom de het forskjellige ting), som så slik ut(*et lite utrdag*):

"Frog law" to deal with sales, as customers refused to withdraw urine in the frog's eyelids, to grin and bear it, listen to the customer-facing eyes, no need to panic. The selling in Japan later won the Nissan car sales crown throne for 16 years. He is the Austrian city of good governance.


Det var rundt dette punket at jeg skjønte at... jeg har blitt spamma.. !

Time will fly.

Hva bedre å gjøre en mandagsmorgen enn å lage en film på sengen, og så bruke resten av dagen på å redigere den og dasse rundt i pysjamas? (oh yes, det søte taperlivet) Ferie er til for å ha det gøy! .. med seg selv! Okei! Det der ble rart.
Jeg vet ikke hva annet å gjøre enn å kalle denne filmen "abstrakt", til tross for at jeg hater folk som skal bevise seg selv som dype og kunsteriske utfor viddene av jostedalsbreen. Jeg hadde insomnia i tankene da jeg lagde den. Du kan tolke og kalle den for det du føler passer. Riktig. Jeg brukte f-ordet. Nå, unnskyld meg; jeg skal gå ut og male alle fargene i vinden, gå kledd i afrikanske sjal som jeg kjøpte på et loppemarked og farge håret rødt og grønt.
P.S: god idé å skrolle ned og skru av spillelisten før du ser på denne.

Musikk: Lykke Li - "Time flies".
X-en på midten er der fordi jeg leker med en demo-pakke bare.
Meg+penger+internett = dårlig combo, så jeg holder meg til å bare bruke det der foreløbig (ja, jeg sier også lebestift).
Kanskje jeg en vakker dag klarer å overbevise meg selv om at det går helt fint å sende penger over det usikrede nettet hvor virus, svindlere og seksualforbrytere kan spore deg ned før du vet ordet av det. Kanskje én vakker dag.
Når griser flyr.

Unnskyldninger, unnskyldninger

Okei, det er en grunn til at det tar dager, i blandt uker til og med (noe som resulterer i et halvt århundre i bloggerverden), før jeg får oppdatert med nye innlegg her. Du føler deg kanskje litt tom, og muligens har du dødd litt innvendig hver gang du håpefullt har surfa deg inn hit og kommet frem til det samme gamle innlegget. Vel, nå skal du få se hva jeg har jobbet med!:
1) Først og fremst har vi hovedproduksjon. Hele dramaklassen min har satt opp "As you like it" (eller "Som dere vil ha det", men vi ville ha dét med engelsk tittel) av Shakespeare. Alle har visse ansvarsområder, og selvfølgelig en rolle eller to i stykket. Selv spiller jeg Jacques, den melankolske, lett feminine (Jeg er en jente som spiller mann. Kan jeg noe for at rollen min automatisk blir litt jentete?) hoffmannen som sliter med å innse hvor patetisk han er. Han gjør alle mulige triks for å imponere kompisene sine i hoffet med det ene og det andre uttrykket. Det eneste vettuge han sier er vel "all verden er en scene"-monologen. Jeg har også vært produksjonsleder og pr-sjef for sakene, så derfor lagde jeg plakaten for stykket! Tædæææ! 2) Jeg begynte med denne før hovedproduksjon, og det var egentlig meningen å poste dette her litt tidligere, men, men. Her er det:Jeg hadde tenkt til å kalle det "Ghosts play cricket, too, y'know", fordi jeg syntes hagen minnet meg litt om hagepartyet hjertedronningen har i "Alice i Eventyrland", og folka i bildet var spøkelser etter giljotinerte hoffgjester hos dronningen. Men så ombestemte jeg meg, fordi jeg ikke fikk flamingocricketklubber til å passe helt inn. Så for nå er det mer eller mindre tittelløs.

Kontroversielle svar på konservative spørsmål:

Dagens norsktime:
Syng salmen på s.312 i boka, og tolk teksten ved å besvare spørsmål A, B & C s.313.

A) Hvordan fremstilles Gud i denne teksten?
Svar: Som en allmektig kraft en kan tilnærme og snakke til. Han kan glemmes, og må vedlikeholdes. (okei, den gikk passe knirkefri)
B) Hvorfor er mennesker avhengig av Gud, og Gud ikke av mennesker? (auda)
Svar: Fordi Gud har superkrefter og trenger bare lage seg en ny form for underholdning om Han vil. Det finnes sikkert noe kult på tv, og gjør det ikke det, kan han bare skape et skikkelig kult program, som for. eks: ”Barrakudamennesker - myte eller en sann ny livsform på Mars?”, eller ”Yo Momma – Heavens Angels vs. Satan’s minions” (jeg tror djevlene hadde vunnet).
Okei, okei. Den der vil nok ikke fly. Sukk. Får prøve å komme på noe nytt...
Svar: *(advarsel. Overdreven bruk av ordet "skap", og ikke i den betydningen du tror)* Fordi Gud, som er skaperen av alt, kan skape noe nytt. Han er ikke avhengig av sine skapninger, som de er av Ham. Det er Han som må brødfø de små fiskene i akvariet, mens vi bare surrer videre i livets vannstrøm. (Ja... Det der var ganske originalt, sofistikert og ordentlig.)
C) Hva oppfrodrer salmen at mennesket skal gjøre for å holdes i Guds gunst?
Svar: Ved å be, huske på Ham, prise Ham for alle Hans verk... and all that jazz. (har jeg nevnt at jeg ikke er særlig religiøs?)

Hei, om du er kristen/en person med religiøse verdier, beklager jeg om jeg kan ha tråkket på en nerve. Men tenk over det, jeg kritiserer ikke deg, men norskboka som ikke lærer meg norsk :)

SE MEG!!!

Når enn du smiler og ler
Er jeg ikke der

Når enn du har mer å tilføye om deg og ditt
Så er jeg ikke der

Når enn du åpner munnen.

Det spiller ingen rolle
Du har nok med deg selv
Så lenge du har meg nær

Men du får ikke tilstedeværelsen min også

Goodnight moon.

Det er kaldt på rommet mitt.
Faktisk er det kaldt omtrent overalt hvor jeg går.

Det er bare to steder jeg vet om hvor det alltid er varmt.

Badet i gangen rett ovenfor rommet mitt (jeg blir liggende på gulvet i timer),

Og et rødt, tårnete hus jeg besøker med jevne mellomrom (jeg blir liggende på gulvet i enda flere timer).

Badet mitt

Jeg sover med fem lag over meg i sengen:
To dyner, ett pledd, og to sengetrekk på toppen av det hele.
Jeg forlater aldri huset uten ullsokker før det er vår igjen...

Men nå er det på tide å få tilbake tampen og komme meg i skrivemodus. Jeg har ikke helt sansen for tanken om å skrive om meg selv --om ikke i diktform--, så dette er pussig. Jeg vet ikke om det kommer til å bli en vane... Får se.