Vår for ørene.

Nå som påskeferien praktisk talt er over erklærer jeg herved at det er VÅÅÅÅR (mens jeg elegant ignorerer snøhaugen utenfor vinduet mitt og gradestokken som skinner rødt i bånn. Hysj på dere!)! Og hva bedre å markere denne lidenskapelige tiden med enn med en av verdens beste oppfinnelser; musikk!

Jeg har spesielt utvalgte sanger for denne perioden. De innhyller og fremhever tiden perfekt! På vei hjem fra hytta jeg har tilbrunget siste delen av påsken i, utforsket jeg mp3-spilleren min etter passende musikk til å sette ekstra farge på tankene mine. Jeg har funnet et naturlig utvalg som jeg nå vil presentere for deg, min sjeldne leser!

Den første sangen handler om et forhold som rett, slett og plent ikke fungerte. Og det føler jeg passer bra for meg og vinteren. Du var rett og slett for kald og mørk for meg. Buh-bye! (nå kan du godt smelte til denne sangen. Det er Mews Saliva. Få med deg teksten her)



Sånn, nå som vi har det kalde gufset bak oss kan vi bevege oss fram mot lysere tider! Nyutsprungne blader, krokuser, lettere klær og friske dufter i luften. Da synes jeg denne, All I want is you av Barry Louis Polisar, er veldig passende. Med lett melodi og bruk av instrumenter, og en skikkelig fin-fin tekst. Den er også brukt som soundtrack til Juno, som jeg har igjen å se. Jeg har blitt advart om at man får lyst til å bli tenåringsmor selv, og jeg vet ikke om jeg tør påvirke hjernen min i den retningen...
Nevertheless, sangen alene er ren og kjær vårfølelse!




Og nå en sang jeg har hørt på i hele vinter og drømt om sommeren til. Ah. Månedene flyr forbi så fort det blir godt å være ute og tiden lar seg passere fort.
Men ja, jeg elsker denne. Den har forflyttet fantasien min fra en kald bussholdeplass i februar til en varm julimorgen med flommende lys og varme briser. Det kan ha noe med måten Nick Cave skriver sangene sine på. De er som små romaner han har forkortet og tilført lydspor. Om du ikke har hørt albumet Abattoir Blues foreslår jeg at du sjekker den ut.
Jeg leste sangtekstene før jeg rakk å høre på selve sangene, for så fort jeg hadde lest ett ord satt jeg fast og klarte ikke slutte. Det er ikke rart den australieren også er en forfatter (den siste boken, The Death of Bunny Monroe, skal ha vært rimelig deprimerende i følge mine kilder, som alltid er pålitelige så klart).
Så la deg bli oppslukt i blandingen av forelskelse og naturskapninger! (Videoen er tekstet med sangteksten, så det er flott! Legg merke til kaninene som bryter seg inn for å digge til musikken mens de spiller)


Til sist vil jeg presentere en sang jeg ble tipset om av en fyr som nylig har gjenopplivet bloggeren i seg. Jeg føler på meg at han har en del andre gode musikktips, og de kan du jo sjekke ut i samme slengen, her! (Kall det en "gjentjeneste" for den fine koblingen han gjorde til meg i noen av hans første innlegg på denne nye bloggen. Takk for den du!)
Den passet meg veldig bra da jeg ferierte i det snødekte fjellet i påsken. Det var mørkt, kaldt, masse snø og rå vinternatur. Skikkelig norsk fjellopplevelse. Det er noe med den fiolinen som ga meg gammeldagse assosiasjoner som sto veldig bra til tømmerhytta jeg hadde tilhold i. Likte det veldig godt. Karen Dalton var dessverre ikke fullt så kjent i sin tid som de musikerne hun har vært inspirasjon for (deriblandt Bob Dylan). Sangen heter Katie Cruel, og sangteksten finner du her.